bilde av indeksfond vs aksjefond

Indeksfond vs Aksjefond

Hva er forskjellen på Indeksfond og Aksjefond?

Hovedforskjellen mellom et aksjefond og et indeksfond er at et aksjefond forvaltes aktivt, mens indeksfond forvaltes passivt. Dette betyr at forvalterne av aksjefond prøver å slå markedet ved å velge visse aksjer, mens forvalterne av indeksfond rett og slett prøver å gjenskape bevegelsene til en gitt referanseindeks. 

Som et resultat av dette pleier aksjefond vanligvis å være dyrere enn indeksfond.

Hva er et aksjefond?

Et aksjefond er altså et type fond der porteføljen til fondet består av minimum av 80% aksjer. Aksjefond brukes vanligvis av investorer som ønsker å ha en litt mer diversifisert portefølje enn de får ved å kjøpe enkeltaksjer og som vanligvis har en lengre sparehorisont.

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er en type aksjefond som sporer ytelsen til en bestemt referanseindeks i aksjemarkedet. Det betyr at fondet kjøper alle, eller et representativt utvalg, av verdipapirene som er med i indeksen.

Disse fondene har blitt svært populære de siste årene fordi de tilbyr investorer en rimelig måte å få eksponering mot et bredt spekter av aksjer. I tillegg, fordi et fondet speiler ytelsen til en indeks, har det ikke samme risiko som andre typer aksjefond.

Forskjeller på Indeksfond og Aksjefond

Det finnes det forskjellige alternativer når det kommer til hvor du skal putte pengene dine. Du kan investere i et fond som prøver å gjenspeile bevegelsene til en bestemt referanseindeks. 

Alternativt kan du investere i et aksjefond som eier en bunke av individuelle aksjer.

Fordelen med et indeksfond er at det gir minimale transaksjonskostnader, samt reduserer behovet for ekstraordinær investerings kunnskap. 

Den største ulempen med aksjefond sammenlignet med passive fond som følger for eksempel S&P 500 indeksen, er høyere gebyrer, som igjen kan føre til lavere langsiktig avkastning.

Indeksfond gjenskaper ytelsen til et bestemt marked ved å spore indekser og kjøpe i alle aksjene som er inkludert i den valgte indeksen. 

Passiv forvaltning betyr at i motsetning til aktive forvaltere som prøver å slå markedet ved å kjøpe og selge aksjer basert på deres research og spådommer, prøver ikke forvaltere av indeksfond å velge vinneraksjer eller time markedet. 

I stedet kjøper og holder aktive porteføljer rett og slett for å matche visse referanseindekser som S&P 500 eller Oslo Børs

bilde av forskjellen på indeksfond vs aksjefond

I tillegg har indeksfond lavere kostnadsforhold sammenlignet med aksjefond. Gebyrene på aktive fond varierer selvsagt , men det er en betydelig del av den samlede avkastningen og kan være så høye som over 2.5% for aktivt forvaltede aksjefond og 0,2 % – 1 % for indeksfond. 

En av grunnene til at passive fond er rimeligere er at de ikke krever et team av analytikere og forvaltere som bruker tiden sin på å analysere selskaper for å velge de beste aksjene.

Siden aksjefond krever at forvaltere velger vinneraksjer, er resultatene deres mindre forutsigbare enn indeksfondene. Dermed er aktive porteføljer mer risikofylte enn passive indekser med høyere sjanser for å underprestere sine referanseindekser. 

På den annen side gjør aktiv forvaltning porteføljeforvaltere i stand til å ta kontroll over fondets resultater og utkonkurrere markedet dersom de er dyktige nok.

Passive fond gir høyere avkastning enn aktivt forvaltede porteføljer på grunn av lavere gebyrer og transaksjonskostnader, samt mer diversifisering som reduserer risiko.

Aktive porteføljer overgår til tider sine passive motparter, men for å generere høy avkastning må de aktive forvalterne være meget dyktige i aksjeplukking

Hvilke aksjefond bør du velge?

Når det kommer til hvilket aksjefond du skal velge å investere i, må det bli helt opp til deg. Gjør research rundt hvilken bransje du har mest tro på fremover, om det er teknologi, fraktmarkedet eller fornybar energi.

Det kan også være en god ide å gå inn på hvert fond å se hvilke selskaper som er i fondets portefølje og hvem som er forvalter av fondet. Husk at i et aktivt aksjefond er det forvalterne som styrer retningen til fondet og dermed bli din personlige økonomi påvirket av hvor flinke de er.

Er du usikker hvordan du skal velge aktive aksjefond har vi laget en liten liste med 5 populære DNB Aksjefond:

Fond:Pris pr år:
DNB Teknologi A1.21%
DNB Bioteknologi A1.45%
DNB Disruptive Opportunities0.95% Årlig - 5% Kjøp
DNB Finans1.20%
DNB Norge1.20%

Hvilke indeksfond bør du velge?

Når du skal velge hva du vil investere i, så er det tre hovedkriterier du bør ta hensyn til. Disse tre er hvor stor risiko du vil ta, hvilken bransje du har mest tro på og hva prisen er på indeksfondet. 

Hvis du vil ha minimalt med risiko og veldig bred diversifisering, går du for et globalt indeksfond.

I motsetning til et aksjefond så trenger du ikke å ta hensyn til hvem som forvalter indeksfondet når du skal velge. Fondet blir stort sett styrt av en algoritme som følger bestemte regler uansett hva som skjer i markedet. 

Er du usikker på hvordan du skal velge indeksfond bør du sjekke ut listen vår med 5 populære KLP Indeksfond:

Fond:Referanseindeks:Pris pr år:
KLP AksjeGlobal Indeks VMSCI World0.18%
KLP AksjeVerden IndeksMSCI All Country World0.25%
KLP AksjeNorden IndeksVINXBNOKNI0.18%
KLP AksjeFremvoksende Markeder IIMSCI Emerging Markets0.28%
KLP AksjeUSA Indeks IIIMSCI USA0.20%

Aktivt forvaltede fond

Aktivt forvaltede fond er investeringsfond som ansetter profesjonelle fondsforvaltere til å forvalte investeringene. Aktivt forvaltede fond er vanligvis dyrere enn passive, men de kan gi høyere avkastning fordi de kan ta mer risiko ved å investere i aksjer med mindre etablert historie og selskaper med mindre markedsverdier.

Aksjefondene som investerer i verdipapirer som aksjer, obligasjoner eller pengemarkeder; det tar vanligvis høyere gebyrer enn et passivt (som ganske enkelt følger en indeks), men har potensial for større avkastning hvis forvalterens ytelse er bedre enn den relevante referanseindeksen over tid.

Fordelene ved å investere i et aktivt forvaltet fond inkluderer potensialet for større avkastning og muligheten til å ta mer risiko. 

Aktive fondsforvaltere har muligheten til å kjøpe aktiva med mindre etablert historie og selskaper med mindre markedsverdier, noe som kan føre til høyere avkastning over tid. I tillegg, fordi aktivt forvaltede fond er aksjefond, tilbyr de fordelene med diversifisering og profesjonell forvaltning.

Hvor mange aktive fond slår indeks?

Hvor mange aktive fond klarer å slå indeksen? Dette er et spørsmål som mange investorer stiller, og det er ikke et enkelt spørsmål å svare på. Faktum er at de fleste aktive fond ikke slår indeksen. 

Studier har vist at bare rundt 20 % av aktive fond klarer å slå indeksen konsekvent. Så hvorfor investerer så mange fortsatt i aktive fond?

Det er noen mulige årsaker til at folk kan investere i aktive fond til tross for oddsen. En grunn kan være at folk tror at de har overlegen kunnskap eller informasjon om bestemte aktiva eller markeder, og at de kan bruke denne informasjonen til å slå indeksen. 

En annen mulig årsak er at folk kan føle seg mer komfortable med å velge aktive fond fordi de kan snakke med en fondsforvalter som vil forklare investeringsstrategien deres for dem.

bilde av en aksjefond forvalter

Passive fond

Passive fond er en type investeringsfond som er avhengig av algoritmer for å ta alle investeringsbeslutninger. Passive fond har vokst i popularitet de siste årene fordi de tilbyr investorer en måte å investere på uten å måtte bekymre seg for å ta feil avgjørelse. 

Passive fond er også kjent som indeksfond, og de er designet for å reflektere ytelsen til en bestemt referanseindeks.

Tanken bak passive fond er å gjøre det mulig for alle å bli med i markedet ved å kjøpe ett enkelt fond. Det garanterer også at du alltid vil bli investert i nøyaktig samme andel som alle andre som har kjøpt seg inn i investeringsstrategien.

De fleste av oss kunne aldri håpe på å kunne slå de beste profesjonelle investorene i sitt eget spill, men passive fond lar oss dra nytte av deres ekspertise uten å måtte betale dem for det.

Det er imidlertid noen ulemper med strategien. Til tross for lavere administrasjonskostnader bruker aktive fond et team av fagfolk som velger hvilke aksjer de vil ha i sin portefølje og som de mener bør selges. 

Derimot følger passive fond ganske enkelt en markedsindeks og kan ikke selges når de underliggende aksjene går av moten.

Hva er en referanseindeks?

En referanseindeks er et investeringsverktøy som brukes til å måle ytelsen til et bestemt marked eller en bestemt sektor. Den brukes også til å sammenligne ytelsen til forskjellige investeringer. 

En referanseindeks består vanligvis av et utvalg aksjer eller andre verdipapirer, som brukes til å måle ytelsen til et bredere marked eller sektor.

Når det gjelder aksjefond, sammenlignes de alltid med referanseindeksen. Dette er fordi referanseindeksen er en representasjon av markedet eller sektoren som fondet prøver å speile. 

Fondsforvalteren vil bruke referanseindeksen som en måte å måle hvor godt de presterer. Hvis fondet faller under referanseindeksen, vil forvalteren sitt igjen med ansvaret for at fondet har underprestert.

S&P 500 er en referanseindeks som brukes til å måle ytelsen til det amerikanske aksjemarkedet. Den består av et utvalg verdipapir fra de 500 største selskapene i USA. 

S&P 500 er en av de mest brukte benchmarkene for å måle ytelsen til det amerikanske aksjemarkedet.

Priser på fond

Når det kommer til priser på fond, så er det en viktig del av hvordan du investerer penger.  Vi vet at aktivt forvaltede aksjefond stort sett koster mer en passive indeksfond. Men hvor stor er egentlig prisforskjellen?

Vi skal se litt på hva gjennomsnittsprisen er på forskjellige aksjefond vs indeksfond.

Vi har laget en liste med oversikt over snittpriser på forskjellige fond:

Type fond:Snittpris:
Norske aksjefond0.30%
Norske indeksfond0.30%
Globale aksjefond1.60%
Globale indeksfond0.35%
Fremvoksende markeder aksjefond1.50%
Fremvoksende markeder indeksfond0.40%

I tilegg til de årlige forvaltningshonorarene, så kan det også komme på andre kostnader som kjøp og salgskostnader.

Kjøp kostnadene varierer vanligvis fra  1% – 5%, mens salgskostnader ofte er mellom 0.1% – 0.5%.

Uansett hvilke fond du har planer om å investere i, så er det alltid lurt å ta en sjekk på hvilke priser det er på de forskjellige fondene. Husk at alle kostnader rundt fondet du kjøper deg inn i, vil gå utover hvor høy avkastning du får i løpet av et år.